Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. august 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv













ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








Bli med på vandring fra Tønsberg til Larvik 2-3 september!
Husk: Påmelding til Luther-turen er 25 august!

Sommerens
hete
Verdidebatt
om pilegrimer
 

         
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


På vei mot det hellige
21.06.2016 22:20
Elisabeth Haarstad opplevde seg selv første gang som pilegrim under feiringen av helgenen Gabriel i Etiopia for 15 år siden. Omgitt av en million mennesker, musikk over alt, liv og røre, slo bevisstheten om dette plutselig ned i henne


Så enkelt kan det være, og slik var det i alle fall i Addis Abeba den gang. Og pilegrim kan man utmerket godt være i Norge og hvor som helst ellers - også i vårt århundre.

I dag er Elisabeth pensjonist, og som akademiker har hun valgt å tilnærme seg pilegrimsvesenet ved å skrive om fenomenet på Menighetsfakultetet. Det har resultert i en eksamensoppgave med tittelen Valfart contra pilegrimsvandring – på veien mot det Hellige før og nå. Hun avsluttet dette arbeidet sist høst, og sa seg villig til å gi oss et glimt av dette prosjektet på en av våre kvelder med Åpent hus på Pilegrimskontoret. Det skjedde 11 mai.

Veien mot det hellige - før og nå
var hennes tema for kvelden. Hun startet med å ta oss tilbake til middelalderen, og beveget seg så over til vår egen tid.  

Kan vi tenke oss hvordan det var å leve i middelalderen? Skjønner vi hvilket verdensbilde de hadde, og hva de skjønte og visste og trodde? Naturen og mange av de fenomenene folk møtte var ukjente, uforklarlige og skremmende.
Borgherrene bestemte. Det var få muligheter til å reise, og hvor skulle de dra? Ikke hadde de penger, ikke hadde de tid og ikke kjente de verden rundt seg. Og den var ikke bare ukjent den var også farlig og fiendtlig.


Vandring for helbredelse
De fleste hadde plager og sykdommer. Var det prøvelser eller forbannelser som var kastet på dem? Folk var redde for å gå til legen, og med god grunn! Da var det sikrere å be! Og hvis det var riktig ille kunne man legge ut på pilegrimsvandring. Mange gikk korte vandringer til et lokalt hellig sted, andre gikk til et pilegrimsmål lengre unna.

Pilegrimene var bærere av håp der de vandret fra sted til sted. Og de var viktige, de var en ressurs. De hadde behov for overnatting, mat, pleie og mye mer.

Noen oppdaget at de kunne gjøre penger på pilegrimene, og det vokste frem egne virksomheter og et eget næringsgrunnlag basert på pilegrimenes behov.

Relikviekulten var viktig. Folk trodde fullt og fast på relikvienes helbredende virkning, og det var en konkurranse pilegrimsstedene imellom om de beste og flest mulig relikvier.


Botsvandring
Det var ikke så mange alternative straffemetoder i middelalderen, og de fleste var inhumane og brutale. Mange valgte selv å gå som pilegrim som en botshandling, og dette var både enklere og billigere for samfunnet enn å sette folk i fengsel. Noen batalte også andre for å dra i valfart i deres sted.


Kristi etterfølgelse
Og så fantes det selvsagt pilegrimer som vandret ut fra åndelig lengsel og ønske om et liv nærmere Kristus.

Det var dessverre også mange lurendreiere og sjarlataner langs pilegrimsveiene.

Hva motiverer pilegrimene i dag?
Behov for timeout. Mange ønsker å kople seg ut av en hektisk hverdag. Før måtte man ha en god grunn for å vandre, nå kan man bare dra. Så kan vi stille spørsmål om de er pilegrimer eller turister. Kanskje noen blir pilegrimer underveis?  

Mange søker naturopplevelser. Dette er kanskje typisk for nordmenn? Mange søker storheten og det mektige med naturen, og kjenner det som nærheten til det ”religiøse”. Vi kan i alle fall være sikre på at dette er et moderne fenomen, naturopplevelser var overhodet ikke noen motivasjon for pilegrimsvandring i middelalderen.

Helbredelse. En gang var dette en viktig grunn for pilegrimsvandring. I dag er det i stedet mange som er bevisst på at de trenger en form for ”indre helbredelse”. Selve vandringen er viktig; bevegelsen, tid for å tenke, gode samtaler osv. Og mange har sine egne motiver, de vil bli klokere, snillere, slankere. Og de er ”i prosess” – også som pilegrimer!

Men botsvandring er det vel slutt på? Kanskje ikke helt. I Irland er det et eget valfartssted for botsvandrere, og det finnes sikkert fremdeles mange som har ting de skal bearbeide og ”gjøre opp” under vandringen.         

Hva så med de religiøse motivene? Tidligere delte folk flest en felles forklaringsmodell på det meste, og de hadde en felles oppfatning om Gud og Guds vilje. Fortsatt er det mange som går for å få et møte med Gud eller få vite mer om Hans vilje med dem. Men de fleste vil helst ikke snakke om det, dette har blitt et privat område. Vi har en holdning i dag at man ikke skal titte inn i andres sjeler.

Det som i alle fall er nytt i dag er miljø- eller klimapilegrimer. Bevisstheten om at jorden er syk og trenger helbredelse gjør at mange ønsker å markere dette, vise solidaritet med jorden.

Elisabeth konkluderte med å fastslå at pilegrimene også i dag har mange gode motiver for å vandre. Dagens pilegrimsvandring står støtt på egne ben, sine egne motiver.


ToBe  









Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Via Francigena på norsk


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.