Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Påskemorgen
16.04.2017 13:08



Hun hutret.
Hun hikstet.
Hun frøs.
Men kulden kom innenfra
like mye som utenfra.
Det var fortsatt mørkt rundt henne
og i henne.

Hun kjente seg hul,
og det var ikke bare fordi hun ikke hadde spist noe de to siste dagene.
Hun kjente seg fullstendig tom.
Tom for tårer og tom for liv.
Hva var det som hadde gått galt?

Hun hadde hørt han hadde snakket om at han måtte dø – og dø skal vi jo alle en dag, men han hadde snakket om mishandling. Hvorfor i all verden skulle han mishandles, han som bare gjorde godt?
Han som så de små og som brydde seg om den minste sjel. Riktignok hadde han satt seg opp imot de store og høye, og det gjør man jo for så vidt ikke ustraffet.
Hun hadde tenkt og tenkt det siste halvannet døgnet. Han hadde snakket om «den tredje dagen» … Hva mente han med det?
Eller hadde det egentlig gått galt?

Hun forstod ikke dette.
Men det var mye hun ikke forstod.
Fra det øyeblikket da hun så mannen i brannen hjemme i huset i Nasaret, og helt til den forferdelige fredagen hadde det vært mye hun ikke forstod.
De som kom på barselvisitt da hun hadde fått sin førstefødte var ikke nabokonene hjemmefra slik det skulle vært. Det var en gjeng med sauegjetere. Men de hadde også hatt besøk fra himmelen, fortalte de. Brennende vesener. Engler?
Englene hadde sagt at en frelser var født. "En frelser …."
Barnet på fanget hennes - en frelser?

Dette barnet hadde hun trøstet når han gråt, smurt olje på de oppskrubbede knærne når han hadde falt, vevet nye klær til for hvert år, hun hadde båret og delt livet hans så lenge.
Og så var det slutt.
Hun dro kappen tettere om seg og fortet seg litt for å ta igjen de andre.

Det var så utrolig mørkt rundt henne.
Og stille.
Ikke en fugl som sang.
Ikke så mye som en rev som skrek.
Det virket nesten som om verden rundt henne holdt pusten.
Nei, der pustet den visst ut.
Jorda skalv under dem. Kvinnene flokket seg sammen og holdt rundt hverandre.
Endelig holdt bakken under dem opp å riste. De kunne fortsette på veien.
Ingen av dem hadde gått her mer enn en gang før – på fredag kveld, etter at de hadde lagt ham i graven. Mennene hadde skjøvet steinen foran …. STEINEN!!
«Hvordan skal vi få vekk steinen??!» spurte hun.

Det hadde de ikke tenkt på.
Den svære, runde steinen som lå som et lokk foran åpningen i klippeveggen.
Hvordan skulle de klare å få skjøvet den vekk?
Det var fire mannfolk som måtte til for å få den på plass – og de var bare tre kvinner.
«Vi finner vel noen å spørre» sa den andre.
De skjøv krukkene bedre inn i armkroken, og dro kappene tettere om seg.
Var lufta blitt annerledes? Luktet det blomster?

Der var det en fugl som sang. De kunne se en svak lysstrime i øst, og det var litt lettere å se veien. Sola var på vei opp.
Men inni henne var det like mørkt.
Det var nesten som om mørket spiste henne opp innenfra.
Var det mulig å gråte seg tom for tårer?
Nei, det var visst fortsatt noen igjen.
Hun snufset igjen, og fulgte etter de andre.
Men hva var dette?

Steinen var rullet vekk.
Åpningen gapte som et sår mot dem.
Hva i all verden var skjedd?
De tittet inn.
Det var tomt.
Helt tomt.
Nei, vent! Det lå noe der. Kledet de hadde svøpt ham i, lå slengt til side, lik et sengeteppe slengt til side av en som hadde det travelt med å stå opp.
Hvor var Jesus?

Jesus var ikke i graven.
Sønnen hennes var borte.
Hva skulle hun gjøre nå?
«Hvem leter dere etter?» sa han.
De snudde seg fort rundt.
Der var han igjen.
Mannen i brannen. Og nå var han ikke alene. Det var to av dem.
Kanskje de kunne fortelle dem hvor det var blitt av Mesteren?

Hun bøyde seg dypt i redsel og fortvilelse.
«Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?» spurte han.
«Han er ikke her, han er stått opp. Husker dere ikke hva han sa da dere var i Galilea: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender, og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.»
Stått opp??!
Stått opp???!!!
Stått opp, som i «ikke død lenger?»
Var det mulig?

Jooo, han snakket jo om det … De så på hverandre. Så begynte de å le. Han har stått opp.
«Kom igjen, vi må si ifra til de andre!»
De løp.
Det var sol. Det var fuglesang. Det var liv, og det var latter. De snublet seg lattermilde tilbake til byen.
Hun pustet igjen. Hun kjente hjertet slå igjen. Hun var sulten!
Men som de så vaktene ved byporten kom de ned på jorda igjen.
Jesus var jo blitt korsfestet som en forbryter. De kom seg stille inn i huset der de andre var og forsøkte å få dem til å forstå at han var stått opp. Det var ikke så lett.
Senere kom han til dem.
Hun fikk en klem.
Han levde!!
Hjertet slo. Han pustet. Han var hennes.

Og han var Guds sønn!!


Han sto opp før dagen demret,
dødens dype natt tok slutt.
Kristus lever, han har seiret,
dødens mørke makt er brutt.
Sol og måne, jord og himmel,
dyr og fugler, gress og trær,
alle ser og alle jubler:
Han er oppstått: Gud er her!

God påske!

Kjersti Marken










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.