Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
26. september 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv













ANNONSER
Aktiv ferie, på sykkel eller til fots - prøv:





Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring










Noen glimt fra
sommerens vandring
til Røldal
 

         
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


En opplevelsesdag på Hovedøya
09.05.2017 12:22
Går det an å kombinere historier om cisterciensermunker og eldgamle legeplanter og samtidig ha det hyggelig sammen?


Ja da! Det virket faktisk som om alle de fremmøtte hadde en fin dag på Hovedøya, og det som ble fortalt så ut til å falle i god jord.

    

Munkenes liv på Hovedøya
Regnet blåste bort, og solen kom frem da Eivind Luthen startet sitt foredrag om cisterciensermunkenes liv her. Det som i dag er igjen av klostermurene er tilstrekkelig til å gi oss et bilde av hvordan klosteret så ut og var organisert. Vi startet redegjørelsen i klostergården, stedet for kontemplasjon, bønn og ettertanke.

Eivind trakk linjene tilbake til før klosteret ble bygget i 1147, og påpekte at Hovedøya allerede den gang var betydningsfull med sin sentrale plassering ved innseilingen til Oslo.

Klimaet her var også meget gunstig, og det ble bygget en kirke her, viet til St Edmund. Munkene overtok senere denne kirken, og klosteret ble viet til både St Edmund og jomfru Maria.


Klosteret var plassert i landlige omgivelser. Først og fremst med tanke på selve øya, men også på fastlandet rundt. I tillegg til tilgjengelig ferskvann var dette viktige forutsetninger for materiell «sjølberging» Klosteret skulle dyrke alt nødvendig selv, og ikke være avhengig av leverandører.

Det viste seg etter hvert at mange gårdsbruk ble testamentert til klosteret, i et håp om at gårdsfolket ville bli tatt hånd om på sine gamle dager. Og fra disse tilknyttede gårdsbrukene ble det tilført korn og andre matvarer. Slik var det også for andre klostre, f eks Værne kloster, som hadde et stort antall tilknyttede gårdsbruk rundt om på Østlandet.

Alle cistercienserklostrene ble praktisk talt bygget over samme lest, med en sentral klosterhave omgitt av den overbygde korsgangen (ambulatorium) for meditasjon og dype samtaler. Kirkens og de øvrige rommenes plassering fulgte også en viss standard. Det ideelle tallet på antall munker var 12 i tillegg til abbeden, alt etter mønster av Jesus og hans disipler.  


Klosterplanter og ville vekster
De 30 entusiastiske tilhørerne fikk også med seg min redegjørelse om klosterplanter og andre vekster på Hovedøya.
Jeg startet med en kommentar til Eivinds medbrakte flasker med mjød fra Lindisfarne som han nylig besøkte. Koblingspunktet var den velkjente norske sommerplanten mjødurt, en viktig smaksingrediens i den norske mjøden den gang for lenge siden. Og stsappfull av virksomme stoffer for det menneskelige legeme.

Det er registrert 440 plantearter på Hovedøya, men vi fant ikke så mange av dem. Det var nok litt for tidlig på året. Men vi fant i alle fall mange nok blomster til å få noe å snakke om.

Noen typiske legeurter, sannsynligvis fra klosterperioden, hadde dukket opp langs murveggene. En av disse er kattemynten. Den lukter omtrent pyton, og har en sterk tiltrekning på katter som gjerne spiser disse plantene og blir yre og gale av den.

Det var ingen av oss som spiste av disse plantene, og heller ikke av den giftige svaleurten, en av menneskehetens eldste medisinplanter. Brukt mot øyesykdommer og sår. Begge disse plantene var rundt oss over alt inne i klosteret.

Der fant vi også vinterkarse og groblad, ingen av dem er spesielle for Hovedøya, men begge har tradisjon som legende planter, spesielt mot sår. Og dessuten var det ugressløvetann over alt, også den en tradisjonell legeplante, og meget næringsrik. Og alt for lite anerkjent hos oss.



Forsvarsverkene på Hovedøya
Etter lunsj med medbrakte matpakker og smak på diverse godsaker som myntelikør, mjøden fra Lindisfarne og den aldeles nydelige pilegrimslaksen vandret vi sørover til det vestre batteriet. Det ble oppført under urolighetene i Europa etter den franske revolusjon som et ekstra forsvarsverk for å beskytte hovedstaden, men kom aldri i bruk.

Her ble det mer plantesnakk, blant annet fikk vi høre om naturens egen piggtråd, piggete busker som ble plantet rundt kanonstillingene. Julius Cæsar forteller i sine memoarer om gallerne som hadde plantet slike busker. De var et meget effektivt forsvarsverk mot de romerske soldatene som kjempet i korte skjørt og med bare knær og legger.



Og der fant vi sannelig også bladene til den meget sjeldne planten bakkekløver, som er Oslos fylkesblomst. Og så avsluttet vi med å synge den gamle slageren om midtsommerkvelden på Hovedøen.

ToBe

Foto: Grethe M Robertsen, Kjersti Marken, Tormod Berger


Og så seilte vi tilbake til sivilisasjonen - det tok bare noen minutter. 
Merk deg at båtturen til Hovedøya er en del av Ruter-opplegget og koster ikke noe ekstra hvis du har en billett for reise i Oslo.

  









Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Via Francigena på norsk


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.