Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
21. juli 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger
Pilegrimsvandring i Italia







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Sommertid på Pilegrimskontoret:
Åpent kun mandager resten av juli

Velkommen til
teaterkveld
med Peer Gynt

      

Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Møte med Trifon og Caroline
25.06.2018 11:51
I høst skjedde det noe ganske spesielt på grensen mellom Russland og Norge langt oppe i nord. En forbindelse mellom det hellige og verdslige, to naboland, to kulturer og våre nordligste pilegrimssteder


Det skjedde 29 september. Europavei 105 mellom våre to land var ferdig oppgradert, og det var tid for en innvielse av både bro og tunnel. For første gang skulle dette skje med bønn og velsignelse. Her trådde man bokstavelig talt inn på jomfruelig mark med noe som var helt nytt for det norske veivesenet.

Dette var en markering av at akkurat denne veien ikke bare skulle knytte våre to land sammen, men også to ulike samfunn med to ulike kirker.


Her var det god representasjon fra alle kanter, og dette ble både høytidelig og innholdsrikt. Fra Norge stilte biskop Olav Øygard, og fra russisk side deltok metropolitt Simon som er biskop i den russisk-ortodokse kirken i Murmansk. 

Broen fikk navnet Bøkfjordbrua, selv om det var foreslått Trifonbroen, men tunnelen fikk navnet: Trifontunnelen. Den skjærer seg dessuten gjennom Trifonhøyden, så navnet gir seg egentlig selv. 
 
Vi hopper frem til 6 juni, en varm forsommerkveld på Pilegrimskontoret. Det er siste Åpent hus før sommeren, og nettopp denne kvelden har vi Trifon som tema.

Vi har besøk av Caroline Serck-Hanssen, kunsthistoriker og Trifon-kjenner. Dessuten er hun medlem av den russisk-ortodokse kirken, og snakker språket. For ikke lenge siden ga hun ut en praktfull bok om nettopp Trifon og livet i nordområdene de siste 500 årene: Helgen i grenseland. Arven fra Trifon av Petsjenga

Og hvem var så denne Trifon?
Folk i området, og spesielt skoltesamene og mange russere kjenner historien om denne personen meget godt, og han er knyttet til gamle sagn og historier. Men for de fleste er han nok ganske ukjent. Dessverre, for han var en betydelig person knyttet til en spennende historie lengst oppe i nord for ca 500 år siden.

Og vår offisielle historieskriving er vel litt farvet av vår egen kultur, altså den som befinner seg et par hundre mil lenger sør. Så der finner vi lite om dette kapittelet i vår felles historie. 

En medaljong i emalje fra 1800-tallet. Motivet er Den hellige Trifon foran sin gravkirke

Trifon var fra Torzjok i Novgorod-republikken i det sentrale Russland. Han ble sannsynligvis født i 1494, og ifølge de gjenfortalte historiene om hans liv hadde han fra sine tidlige guttedager en lengsel mot villmarken og naturen. Det går mange beretninger om hans utsvevende liv i ungdommen, men de mest ekstreme historiene er sannsynligvis godt innsmurt med saftig krydder for å understreke kontrasten til hans hellige liv som voksen. Det fortelles at han hadde vært en voldelig soldat, og senere en brutal overfallsmann. Det kirkelige helgenvitaet nevner ikke noe av dette, men skildrer derimot Trifon som en from prestesønn som slo seg ned i ødemarken etter å ha mottatt sitt kall fra Jesus. 

Det er mulig at han kom til en erkjennelse og ville endre sitt liv radikalt, og så vandret han nordover, i følge med fangstmenn og handelsmenn. Han kom til det frodige området Petsjenga, ikke langt fra dagens grense til vårt eget land. Her bygget han en eremittbolig og startet misjonsvirksomhet blant samene.

http://docplayer.ru/docs-images/67/56667654/images/7-0.jpg

Trifon lærte språket deres, men fikk etter hvert store problemer med deres sjamaner. De satte i gang forfølgelse av han, men Trifon fant et skjulested i en hule som senere har fått navnet Trifonhulen. Den ligger ved Elvenes i vårt eget land, i nærheten av den nybygde Trifontunnelen, og er et pilegrimsmål som besøkes av russiske pilegrimer hver sommer.

Russerne planlegger forresten å sette opp en fin ny ikon i hulen, og da blir det trolig mer blest om stedet. 


Det begynte snart å danne seg et brorskap rundt Trifon, og i 1533 bygget de det første klosteret i Petsjenga. Det sies at Trifon selv sto for mye av det praktiske arbeidet, og det går en historie om at han fraktet en tung møllesten på ryggen 15 mil. Noen år senere flyttet klosteret et kort stykke ned til sjøen, og her ble det satt i gang en stor handelsvirksomhet med trelast, saltkokerier, fisk, multer osv. Rundt 1570 var rundt 200 munker og arbeidere i sving her, og de skaffet seg store rikdommer. Tsaren Ivan den grusomme støttet varmt denne virksomheten, og ga Trifon og klosteret store rettigheter til å utnytte landområdene i nord. 

Trifon var en ivrig kirkebygger. Ved Boris Gleb, en bredd på vestsiden av Pasvikelven, bygget han et lite kapell.

Dagens kirke på stedet ble bygget i 1874 som menighetskirke for de lokale skoltesamene. Den brant som følge av den sovjetiske fremrykningen mot Kirkenes i 1944. Kirken ble først gjenåpnet i 1992, og er i dag en filial av Petsjengaklosteret.

Skoltebyen i Boris Gleb. Det gamle kapellet kan skimtes i bakgrunnen.  Bildet ble tatt av  Jens A Friis så tidlig som 1867

 
Det antas at Trifon også bygget det knøttlille St Georgs-kapellet i Neiden, noen mil lenger vestover.
Noen sier at det er det samme kapellet som står der i dag, men det stemmer nok ikke. Men kapellet er fortsatt i bruk, og besøkes av både pilegrimer, skoltesamer og ortodokse kristne fra mange land. 

Fra den årlige gudstjenesten ved kapellet i Neiden. Ortodokse prester fra Norge, Russland, Finland, Kenya og Burundi

Trifon døde i 1583, 88 år gammel. Bare noen få år senere ble klosteret brutalt overfalt av finner som brente klosteret og drepte 95 av beboerne. Klosteret ble gjenoppbygd ved Kola noen år senere, men her startet munkene et ganske utsvevende liv.

Det ble stengt i 1764 av keiserinne Katarina II. Klosteret ble så gjenoppbygd i 1880-årene, og fungerte bra som en del av Finland etter første verdenskrig. Etter Vinterkrigen ble området igjen russisk, dvs under Sovjetunionen, og klosteret ble skadet under krigshandlingene i 1944.  Munkene valgte å evakuere sydover til Nye Valamo.

Petsjengaklosteret brukte i noen år denne logoen.


På papiret fortsatte Petsjenga/Petsamo-klosteret sin juridiske og økonomiske eksistens i eksil i Nye Valamo helt frem til 1984, da den siste gjenlevende munken Akakij døde, 110 år gammel. I 2009 startet den tredje gjenreisningen, og i dag er det 7 munker i Petsjenga. 


Petsjenga var også et godt besøkt pilegrimsmål, og det fortelles om 3000 årlige besøkende med dampbåt.

I dag bygges det et eget pilegrimsherberge i Petsjenga. Det var også populært for nordmenn fra Øst-Finnmark å reise på besøk til Petsjenga. Med dampbåt eller med reinsdyr og pulk. Var de pilegrimer eller turister? En ganske underholdende reisebeskrivelse fra år 1900 kan vel tyde på at det var mer snakk om turisme enn pilegrimsferd. 

Petsjengaklosterets brødre våren 2017


St Georgs kapell i Neiden har også vært et viktig pilegrimsmål i mange år. Det er først og fremst finske ortodokse kristne som reiser hit, helst med bil eller buss, og avstanden fra Finland er heller ikke så lang.

Pilegrimer på vei mot St Georgskapellet i 2016

Siste søndag i august holdes det ortodoks gudstjeneste her, og da kommer det tilreisende fra mange Trifon-kirker, blant annet fra Hurdal nord for Oslo. Ellers har afrikanske innvandrere i området fått en nær tilknytning til nettopp dette kapellet i Neiden. For ikke lenge siden ble det gjennomført en eritreisk barnedåp nettopp her. 

Caroline har mye å fortelle denne kvelden på Pilegrimskontoret, og mange stiller spørsmål. Hun viser noen helt unike bilder knyttet til samisk og russisk historie, og noen av dem er fra 1860-årene.

Hun har også med boken sin om Trifon, og får solgt noen eksemplarer denne kvelden. 

Caroline Serck-Hanssen foran klosteret i Solovetskij. 
Foto: Nina Didriksen/NRK 

Vi har tidligere skrevet en bokomtale, og kan bare gjenta at den er sterkt å anbefale for alle som er interessert i denne spesielle misjonshistorien – og pilegrimshistorien. Boken ble forresten delt ut som gave til de prominente gjestene på norsk og russisk side under den høytidelige bro- og tunnelåpningen i september. 

Noen av oss fikk en lang og god prat med vår gjest etter foredraget. Vi tenkte litt høyt sammen om flere fremtidige reiser til Russland. Vi har jo vært i Solovki, men en ny tur dit er absolutt en mulighet. Et annet spennende alternativ er Novgorod. Begge steder fulle av spennende historie, også med tilknytning til vår land.  

ToBe
De fleste bildene er hentet fra boken Helgen i grenseland - Arven fra Trifon av Petsjenga






Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.