Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
16. november 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger
Pilegrimsvandring i Italia







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring





Synnøve Skåksrud:
Min tur nå!
Vandring fra Haslum til Roma 2017





OBS: Pilegrimskontoret holder stengt torsd 15 november

Nettverksmøte
med innspill til
ny langtidsplan

       

Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Et tragisk 300-års minne
20.08.2018 22:45
I dag er det 300 år siden general Armfeldt startet felttoget mot Trondheim. Hele aksjonen var en gedigen tragedie, og det hele endte som en katastrofe


Denne dagen ble felttoget startet i Duved, et lite tettsted i Jämtland. Da ble en fortropp fra Jämtlands regiment sendt avsted for å klargjøre veien vestover. Hovedstyrken drøyde noen dager før de startet fremrykningen mot Trondheim. 

Sveriges konge på den tiden var Karl XII, og hans siktemål var å gjenskape Sverige som en stormakt. Etter den svenske armèens nederlag ved Poltava i 1709, hadde Sverige tapt, ikke bare de østre provinsene, men også en stor del av sin politiske betydning i Europa. Først ved juletider 1715 kom kongen tilbake til Sverige. Kort tid etter vendte han seg mot vårt land.

Det gikk dårlig for han, men bra for oss. Etter en mislykket beleiring av Akershus festning og tap av mange skip i Dynekil måtte Karl XII trekke seg tilbake og slikke sine sår. 

http://arkiv.ostfoldmuseene.no/files/maleri_karl12.jpg

Men det varte ikke særlig lenge. Han prøvde å få til en rask og omfattende gjenoppbygging av hæren, med det skrøpelige utgangspunktet som fantes.

Norge lå lagelig til for neste angrep. Gjennom å angripe Norge regnet han med å kunne tvinge den dansknorske kongen, kong Fredrik IV, til store innrømmelser.


Selv skulle Karl XII gå inn helt i sør, og gå mot Kristiania fra Fredrikshald, mens Armfeldt altså skulle ta Trondheim. Mens dette skjedde, og kongen var opptatt ved Fredriksten festning, startet en tredje fremrykning 2. desember over grensen ved Ørje og frem til Høland, videre til Aurskog og Blaker skanse hvor det ble satt en sluttstrek.  

Tilbake til Duved og 20 august: Armfeldt mønstret en hær på 10.000 mann, 7.500 hester og 2.500 slaktenaut til dette felttoget. Folk og fe og hester var av laveste standard, det svenske samfunnet var ikke på noe vis forberedt på enda en krig, og mye var rasket sammen.

Minnesmerket på Duved

https://www.frihetskamp.net/wp-content/uploads/2016/12/640px-Karolinermonumentet.jpg

Fremrykningen mot norskegrensen og videre mot Trondheim gikk slett ikke som planlagt. Det var mye tungt utstyr som skulle transporteres på veier og stier som etter hvert ble fylt av søle. Dessuten kom vinteren tidlig det året.

Langs Trondheimsfjorden måtte styrken gjøre vendereis på grunn av elendig logistikk, og det tok lang tid før Trondheim kunne angripes. Det gikk også dårlig, for forsvaret av byen var langt bedre enn forventet. 

   

Svenskene trakk seg tilbake til Støren ved juletider, og da hadde ryktene om kungens død svirret en stund før det omsider ble bekreftet at Karl allerede var død 11 desember. Da Armfeldt omsider fikk greie på at kongen var død, var retrett det eneste riktige.

Retretten gikk fra Haltdalen, over Bukkhammaren til Tydal og videre til Handöl i Sverige. Denne vinteren var spesielt streng, og da hæren kom til Tydal var den utmattet og redusert til ca 5.000 mann. De slaktet ned buskap for å få mat, de rev hus for å kunne gjøre opp bål for å få varmen i kroppen, de tok klær og skinnfeller der de var å finne. 

Det som var tenkt å kunne bidra til å føre Sverige tilbake som en stormakt, skulle i stedet vise seg å sette en definitiv stopper for slike planer. Med Karl XIIs død ved Fredriksten festing døde også stormakten Sverige.


Et ti-års minne
8/8-08 kl 0808 gikk jeg på toget for å reise til Duved i Jämtland. En svensk/norsk pilegrimsgruppe skulle gå langs St Olavsleden til Trondheim. Dvs: vi skulle følge i karolinernes fotspor, som delvis fulgte sporet til Olav Haraldsson. Så denne spesielle vandringen hadde en dobbel hensikt.

Begge hærene ville ta makten i Norge, den siste var kong Karl XII. Vi ville ikke minnes han som helt, men som en rå og hensynsløs krigerkonge, ikke minst overfor sine egne landsmenn. Dette var en minnevandring i avsky og vemmelse for det han satte i gang for akkurat 290 år siden den gang, og som førte til tusenvis av svensker og nordmenns tragiske død, ikke minst under tilbaketoget jule-og nyttårshelgen 1718-1719.

Les mer om vår vandring i 2008.


Historien må ikke glemmes!
Det er ikke bare heltehistoriene som skal fortelles og minnes. Også tragediene, menneskers dårskap og vanvidd, en gal konge som både var stormannsgal og hadde makt over liv og død må stadig gjenfortelles. Vi vet dessverre at flere har fulgt i hans spor, og kan bare håpe at det ikke kommer enda flere. 

Bildet kan inneholde: 2 personer, utendørs

Det er mange markeringer av dette 300 års-minnet: 
  • På Fredriksten festningsmuseum i Halden er det en utstilling om hendelsene i 1718: Det store fallet.
  • I går var det stor festivitas for små og store på Kristiansten festning i Trondheim.
  • I juni fremførte Romeriksspillene et teaterstykke om 1718 på Blaker skanse.
  • I Tydal starter en leteaksjon 25 august. Området hvor karolinerne slo leir den iskalde vinteren skal gjennomsøkes med metalldetektor for å søke etter etterlatenskaper.
  • Og utpå nyåret blir det nytt karolinerspel i Tydal. 
     

    https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/61/Karl_XII_at_horse.jpg

    Tidsregningen
    Det kan se ut som om Karl XII ble skutt to ganger, både 30 november og 11 desember. Noen historiebevisste svensker som besøker stedet der han falt på Fredriksten i Halden reagerer på "feil" dato.

    Men vi sier altså 11 desember, og etter hvert fulgte Sverige resten av den siviliserte verden, i alle fall når det gjelder kalender. De brukte juliansk kalender, vi hadde allerede gått over til den gregorianske. Svenskene fulgte etter i 1753, og mistet da de 11 dagene som skilte. 

    Etter juliansk (svensk) kalender startet felttoget fra Duved 9 august, mens etter vår tidsregning (gregoriansk) var datoen 20 august. Altså i dag. 

    ToBe

    Hvis du vil vite mer om historien om karolinerne kan du f eks se denne videopresentasjonen

    PS:
    Og hvis du lurer på om dette egentlig har noe særlig med pilegrimer å gjøre, så må du gjerne lure videre på det. Jeg har ikke noe godt svar. 






  • Nyttige guidebøker
    fra Pilegrimskontoret

    Noen spanske vandringsveier

    Guidebøkene fra Verbum


    Camino Frances på norsk


    De spanske nordveiene


    Camino Portugues




    Oslo-Nidaros


    Oslo-Nidaros på engelsk


    Via Francigena, del 2


    Husk pilegrimspass til vandringen
     


    Luthens litteratur
    Pilegrim ved verdens ende


    Skjærgårds-
    historier fra Nøtterøy


    Selja, Sunniva-
    kulten og pilegrimsmålet



    Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
    Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.