Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
21. oktober 2018


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger
Pilegrimsvandring i Italia







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring









The Eagle
has
landed

       

Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Vandringer langs Valldalsleden
25.09.2018 20:34
For ett år siden vandret to damer deler av Valldalsleden. De gikk først sammen noen dager, og senere fortsatte en av dem alene. Denne høsten gikk en annen gruppe samme vei. Her er en rapport fra de to damene, Randi og Marit

  
Merknad: 
Nettredaktøren beklager at denne beretningen først er blitt publisert lang tid etter vandringene.

Teksten nedenfor viser at løypemerking er en viktig jobb, og det som er god nok merking for lokalkjente kan være utilstrekkelig for den som ikke kjenner terrengtypen.  Mange har gjort en stor nybrotts-innsats langs Valldalsleden hittil, og den oppmerksomme vandrer kan nå finne veien fra start til slutt ved hjelp av merkene, forutsatt gunstig vær. Noen av årets vandrere har fortalt at på deler av strekningen mellom Brøst-brua og Lesjabygdene er merkene fremdeles mindre enn standard og dermed lett å overse, så det er en fare for å miste sporet både i sterk sol og i tykk tåke. Spesielt fordi det er laget ny sti i terrenget, og hittil har ikke mange nok gått den til at sporet er tydelig i seg selv. Før alle strekninger er oppgradert med standard henger-merker anbefales det derfor å ha med både guidebok og 50.000-kart helt fram til Rånå. Fra Rånå til Fokstugu kan det holde å bruke bare guideboka, selv om detaljkart alltid er å anbefale. 


Vandring fra Grønningsseter P-plass via Tjønnebu og Vakkerstølen til Brøstet

Vi er to damer på 70+ (Randi og Marit) som ville gå denne ruten i Tafjordfjella. Vi hadde tidligere gått andre ruter. At dette også var pilegrimsled, nyåpnet i 2015, samt nymerket (kun delvis, viste det seg) gjorde det ekstra spennende.

Året før var vi på dagstur til Tjønnebu og videre til starten av Illstigvatnet for å orientere oss, så vi var kjent med utfordringene mht passering av Illstigvatnet på første del av ruten mellom Tjønnebu og Vakkerstølen.


Fra Grønningsseter til Tjønnebu
Vi fikk skyss til p-plassen ved Grønningsseter (ca 400 moh) i Valldalen, og deretter startet turen opp til Tjønnebu (985 moh).

Det var en god sti og dobbelt luksusgodt merket både med T-er og store, tydelige pilegrimsmerker. Vi brukte 4 timer på de 8 kilometerne, inkludert en halv times pause underveis. 

Tjønnebu fikk vi for oss selv og storkoste oss, det var en flott hytte. Om natten var det sterk vind, så det føltes litt rart å være alene i en liten hytte langt oppe på snaufjellet. Hver gang dørslåen laget bankelyd i vindkastene, hoppet vi. Litt oppfinnsomhet med døren hjalp litt!



Fra Tjønnebu, via Illstigvatnet og Børrebotnreset til Vakkerstølen
Illstigvatnet bærer sitt navn med rette. Hellig Olav passerte der (kanskje) i 1028-1029, men da midtvinters og på isen - kanskje med ski/slede? Han var på flukt. For dem som skal gå om sommeren og klatre/klyve langs kanten av vatnet - byr det på andre utfordringer. 

Den veldig gode/doble rutemerkingen fortsatte på omtrent halve turen - til litt etter Børrebotnreset.

Det trengtes! Stien krever full konsentrasjon på veldig bratte partier langs kanten av vatnet og av og til litt lenger opp. Vi hadde sjekket snøforholdene med DNT og fått bekreftet at det var bart. Etter å ha passert Illstigvatnet hadde vi gått 2 timer uten pause.

Tidligere hadde vi vært i kontakt med to hollandske menn som skulle gå pilegrimsruten Valldal-Vakkerstølen og videre langs andre ruter i Tafjordfjella. Det beste rådet vi kunne gi dem var å være ekstremt forsiktige dersom det var snø langs Illstigvatnet og evt heller gå over nærmeste fjell. Mye snø hadde det vært, viste det seg, og de var veldig glade for rådet som førte dem trygt unna den bratte snødekte kanten av Illstigvatnet.

Det forbauser oss at det ikke merkes en rute over fjellet som alternativ til det å gå langs vatnet - i hvert fall. Vi ville ikke anbefalt noen å gå den før 1. august - litt avhengig av hvordan sommeren har vært.

Derimot kan det heller gå bra inntil midten/slutten av september, om det er en fin høst. Langs Illstigvatnet er det rimelig livsfarlig å gå når det fortsatt er snø/is. Ett feiltrinn og det bærer rett ut i vatnet... Ikke for amatører!


Vi var heldige med været (sjekket på forhånd) og kreket oss på bratte fjellsider langsmed vatnet. Der var det heldigvis kun en enkelt snøflekk på stien. Lett å gå forbi, men få dager før ville det ikke vært lett! Selv med fint vær var det enkelte steder veldig vått og glatt.

Etter to timers full konsentrasjon kom vi forbi og kunne slappe av. Oppgitt tid for turen Tjønnebu-Vakkerstølen er 5 timer. Nå hadde vi brukt 2/5 av tiden, men kanskje bare 1/4 av lengden.

Hittil var det veldig god merking både med T-er og store og godt synlige pilegrimsmerker. Dette fortsatte til et stykke etter Børrebotnreset. Da var det slutt på pilegrimsmerkene (de dukket ikke opp igjen før neste dag ved Tunga). På vei nedover møtte vi etter hvert busker og kratt - da ble også T-ene mer sparsomme.


Riktignok så vi nå Ulvådalsvatnet der Vakkerstølen etter hvert skulle ligge. Det var derfor ikke vanskelig eller farlig siden vi så retningen. Men her finnes det utallige sauestier i alle retninger. Kanskje så mye som 3/4 til en hel time ekstra gikk det med til blindstier bare på den strekningen som utgjorde siste 1/4-del av dagens tur. 

Etter 9 opplevelsesrike timer dukket Vakkerstølen opp. Det var dagens store premie!

Fra Vakkerstølen via Tunga og Kabben til Brøstbrua
Info på forhånd var at det var god merking fra Vakkerstølen. DNT-merkingen var ok, men pilegrimsmerkingen dukket ikke opp igjen før ved Tunga etter å ha vært fraværende fra Børrebotnen (dagen før). Pilegrimsmerkingen var gjort langs sti, på venstre side av elva.

Men siden vi ikke forsto hvor langt man måtte følge sti, valgte vi kjøreveien videre fra Tunga for å være sikker på å rekke toget fra Bjorli.
Det viste seg at pilegrimsmerkingen gikk på sti ca 3 km til Kabben på venstre siden av elva, så bru og videre langs kjørevei på høyre side av elva. Da kunne vi igjen følge pilegrimsmerkene langs veien fra Kabben.

Det store info-skiltet ved Kabben, hadde vært en fordel å se allerede ved Tunga. Fra Kabben var det luksusmerket med design-stilige pilegrimsmerker. De var hyppige, men små og diskrete langs de neste ca 6 km kjørevei, frem til Brøstbrua. Rett før Brøstbrua, gikk pilegrimsleden videre til høyre langs en traktorvei. Denne dagen hadde vi ikke noe valg, vi måtte forlate pilegrimsleden og komme oss til Bjorli via kjørevei og rekke toget. Det endte med skyss fra snille forbipasserende. Heldig for oss, siden det ikke var mange biler nedover langs veien på en lørdags ettermiddag.


Dagstur fra Brøstbrua til Bjorli (men så langt kom jeg aldri...)
Det endte med bomtur og retur til Brøstbrua....
 
Denne gangen ankom jeg alene med tog til Bjorli og fikk skyss til Brøstbrua. Klar for en liten dagstur til Bjorli, med tog som retur. Det begynte pent, ca 2 km langs traktorvei. Rikelig med fine, men små rødbrune pilegrimsmerker, ca 5x5 cm. Videre mot høyre på sti inn i skogen. I min naivitet, trodde jeg at merkingen var gjort langs sti. Det stemte ikke. Det fantes hundrevis av stier i den tette skogen, men alle 'endte et sted' - altså dyrestier.

Jeg passet godt på, men merkene forsvant, kom igjen og forsvant igjen. Sta som jeg er, begynte jeg å gå i den retningen som tidligere merking skulle tilsi, samt kombinert med kart og kompass.

Etter to timer var jeg innelåst i et hjørne mellom to rasende, frådende og digre elver. Min tolkning av kartet tilsa at jeg måtte over flere tverrelver på vei til Bjorli. Dersom jeg ikke fant det riktige sted å krysse, kunne det lett bli en laa...ang dagstur.  Men pilegrimsmerkene kunne jeg ikke følge tilbake - de var kun plassert på motsatt side av trærne i forhold til der jeg gikk ved retur.

Etter flere små rundturer her og der, greide jeg å komme meg tilbake til der jeg hadde vært - sånn noenlunde. Med god hjelp av telefon-GPS der jeg kunne se den trackede ruten. Etter en times retur-roting, dukket det plutselig opp et pilegrimsmerke igjen! Valget var nå å fortsette å gå tilbake til start - eller igjen forsøke å følge merkene. Fortsatt sta, valgte jeg det siste. Nå var jeg årvåken og lette nøye etter neste merke. Men å finne et lite 5x5 rødbrunt merke i skogen - kanskje på 100 meters hold - er ikke lett. Riktignok var det av og til spedd på med plaststrimler. Men merkingen gikk på tvers av stier. Selv om jeg passet på som en smed, og ofte sto flere minutter og kikket nøye i alle retninger før jeg fikk øye på dem. Merkingen var borte!

I denne situasjonen turde jeg ikke å gå videre. Etter lang tur gjennom villnis og uten rastepause, var jeg lykkelig for å finne tilbake til Brøstbrua og kjørevei, med god hjelp av GPS!

Jeg funderte på hvorfor pilegrimsmerkene på denne strekningen var så små. Om merkene var hengt opp sent på høsten eller tidlig våren, vil det raskt vokse opp grener og blader. Det skal ikke mye tilvekst til før det blir umulig å se de små rødbrune firkantene.

Fra Brøstbrua fulgte jeg kjørevei frem til Europaveien og videre nesten til Bjorli. Siste 1000 meter med drosje for å nå toget. Totalt gikk jeg denne dagen 22,5 km, halvparten i skog med og uten stier. Men toget nådde jeg - med 7 minutters klaring!

En lokal jeger, mente i ettertid at det var bra at jeg som alene i skogen ikke møtte en elgku med kalv. Det kunne lett blitt et vel spennende møte...

Marit Søholt Stokes


En gruppe vandret den samme leden for noen uker siden, arrangert av Det norske misjonsselskap i samarbeid med Møre bispedømme.

      
       Foto: Geir Sakseid


      

Nylig ble det også gitt ut en guidebok for denne vandringsleden. Boken er utgitt av Pilegrimssenter Dovrefjell

Det er mulig at de problemene som Marit har beskrevet med merkingen osv er rettet opp i løpet av det siste året, hvis ikke er det all grunn til å være spesielt årvåken. 

Bildet kan inneholde: utendørs og natur






Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.