Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
25. mars 2019


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger
Pilegrimsvandring i Italia







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela akkurat nå.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv


Nyhetsbrev fra Spania











ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Pilegrimsopphold
27 april - 5 mai på




Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring





Synnøve Skåksrud:
Min tur nå!
Vandring fra Haslum til Roma 2017





Husk! Årsmøtet 30 mars


Torsdag 4 april blir en viktig dag i Tønsberg.
Med heldagsseminar på staselige Villa Møllebakken.
Mange har meldt seg på, men det er god plass til flere!
Klikk på bildet under for å se hele programmet




Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Skiftjobb
24.12.2018 00:37



        

Eselet hostet. Jeg så bekymret opp på det – hadde det fått i seg et skarpt strå? Nei, det var vel bare den kjølige nattelufta. Eselet hadde gått langt i dag. Det hadde vært svett på halsen da det kom inn i hulen. Der la det seg ned. 

Nåda! Det er en første gang for alt! Dette hadde jeg aldri sett før. Esler stod på beina – lange, tynne bein som de alltid stod på - gjorde de ikke det, da? De stod jo til og med når de sov! Var kanskje redde for å knekke beina om de la seg ned?

Hvorfor la dette seg ned?  Men aha! – eselet ville gi støtte til kvinnen med den store magen. Hun la seg ned og støttet ryggen mot magen på eselet. Det var da et merkelig esel! La seg herse med sånn?! 

Det lignet ikke noe esel jeg hadde sett før i alle fall! Eselet hostet igjen, men forsiktig denne gangen. Kvinnen snudde seg rundt og klappet det på halsen. De var nok gode venner de to. Men jeg lurte litt på om ikke eselet skulle hatt mer mat. Da det kom inn i stallen, tok det noen få strå fra fanget med høy som vertshusverten hadde lagt i meg for et par timer siden. Siden hadde det stått stille. Jeg hadde forresten hørt at det hadde forsynt seg med vann fra steinkummen utenfor før det kom inn, så da var vel alt i orden. 

Men nå lå det der og så bekymret på kvinnen som lente seg mot magen dens. 

Bekymret? Hallo! Et bekymret esel?! Men det gjorde faktisk det. Det hadde et bekymret uttrykk i det lange fjeset.  Og så forstod jeg! Kvinnen med den digre magen gråt og vred seg i smerte. Var det et menneskelam inni henne? Eselet og kvinnen var nok veldig gode venner, ja. Eselet visste at hun ikke hadde det godt akkurat nå. 

Jeg har jo sett fødsler mange ganger. Kuene, sauene, eslene, alle fødte her hos meg. Men ikke mennesker. Skulle kvinnen føde her hos meg?! Det gikk da ikke an! Jeg stod ved veggen i en hule i fjellet, det var bare dyr som kom inn og varmet seg her. 

Det hadde forresten vært mye dyr innom i det siste. Det var visst mye trafikk i byen. Men skulle et menneskelam fødes her? Kvinnen fra vertshuset kom innom med varmt vann og kluter. Det kom flere damer. Mannen som hadde gått ved siden av eselet da de kom, ble jaget på dør. Det var visst damegreier dette. 

Kvinnen med den store magen jamret seg. Eselet rettet på ørene og lot henne spenne ryggen mot magen sin. Dette så vondt ut.
Huff. Jeg er jammen glad jeg er matfat og ikke menneske. De andre kvinnene kom med beroligende lyder og trøst, slik jeg hadde hørt dem snakke til urolige dyr mange ganger før. 

Dette tok tid. Eselet var tålmodig. Jeg har aldri sett et så tålmodig esel.

                                                  * * *

Langt på natt hørte jeg en annen lyd, et spinkelt skrik. Et menneskelam. Det så ikke i det hele tatt ut slik som lammene, føllene og kalvene som pleide å bli født her.  Det var helt lyserødt og skrek som bare det! De pakket det inn i varme tepper, og så la de det – de la det – opp i meg! 

Opp i matfatet! Rett foran mulen på kua som stod innerst ved fjellveggen. Og det rareste var at det så til at kua ikke hadde noe imot det. Hun nappet et par høystrå av det nye fanget med høy som en av damene kom med, og ble stående og gomle og glo på menneskelammet. Det er bare kuer som kan glo sånn!  Høyet var mykt og godt og menneskelammet fant seg i å ligge hos meg. Tenk at jeg kunne brukes som seng for et lite menneske! Jeg som er så slitt og avgnaget. Dette hadde jeg aldri trodd jeg skulle få oppleve! 

Kvinnene hadde kommet med noen tepper og lagt på høyet som lå inne ved veggen, og hun som hadde hatt så stor mage, stavret bort for å legge seg ned der. Eselet reiste seg opp og gikk etter. Så la det seg ned ved siden av kvinnen, som for å varme henne. For et esel! 

Mannen fikk komme inn igjen, og ble stående og se på menneskelammet i krybba. 
«Jesus», hvisket han. 
«Jesus, du skal hete Jesus.» 
Jeg som hadde jobbet som matfat hele livet, var plutselig blitt seng for et lite menneskelam som het Jesus. Det er skiftjobben sin det, tenker jeg!

Kjersti Marken





Pilegrimskontorets
åpningstid:

mandag-torsdag
kl 11-15 -
eller etter avtale


Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues




Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.