Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. november 2017


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Overnattingsguider
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
Anbefalt litteratur







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv












ANNONSER

Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:









Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring








NB: Pilegrimskontoret i Huitfeldts gate 11 holder stengt torsdag 23 november
Siste Åpent hus:
En portugisisk festaften
med Gry!

       
Tilbake til nyhetsoversikten _______________________________________________________________________


Litt om den norske pilegrimshistorien
Sist oppdatert 28.03.2015 11:35
 

I 1992 kom det ut en bok "I pilegrimenes fotspor" som presenterte middelalderens pilegrimsveier i Norge, for første gang. Forfatteren het Eivind Luthen. Samme år ble det også åpnet en mindre pilegrimsutstilling på Norsk vegmuseum. Både bok og utstilling var et resultat av et besøk Eivind Luthen hadde i Santiago de Compostela i 1978.

Boken inspirerte myndighetene til å merke de første norske pilegrimsveiene, og disse ble gjenåpnet i 1997. I dag er det ca. 2500 km merkede pilegrimsveier i Norge. De fleste pilegrimsveiene ender i Trondheim, eller Nidaros som byen ble kalt i middelalderen.

Her lå Hellig Olav, Norges nasjonalhelgen, i et sølvskrin frem til 1537. Hellig Olav prøvde å samle Norge til en kristen nasjon, men falt i slaget på Stiklestad i 1030.

Pilegrimsvandringene til Trondheim var på sitt høyeste i tiden 1100-1300, og opphørte med reformasjonen i 1537. Skrinet med helgenen ble ødelagt samme år. I århundrene som fulgte gikk kunnskapen om pilegrimene stort sett tapt.

Nobelprisvinneren i litteratur, Sigrid Undset (1882 - 1949), skrev mye om pilegrimstradisjonen, både skjønnlitterært og faglitterært. Østerdalsdikteren Jacob Breda Bull (1853 – 1930) viste interesse for den lokale pilegrimstradisjonen. Det er verdt å nevne at det var Tylldalen i Østerdalen som først fokuserte på pilegrimstemaet, i form av skuespill som ble iscenesatt i bygda.

Verken historikere, Den norske kirke eller universitetsmiljøene brydde seg om pilegrimstradisjonen i første omgang, og dette var i stedet noe som grodde frem fra grasrota.



Pilegrimsvandring til Nidaros
Den mest brukte pilegrimsruten går fra Oslo og nordover via Eidsvoll mot Hamar, og følger Gudbrandsdalen videre nordover. Denne ruten er ca. 650 km lang og det tar ca 30 dager å gjennomføre vandring på den.

Det går også en rute vestover fra Oslo. Den svinger nordover og møter den andre nord for Mjøsa, der Gudbrandsdalen starter. Det går også en pilegrimsrute mot Nidaros gjennom Østerdalen med tilknytning fra Sverige, men foreløpig uten tilknytning fra Oslo.

To andre ruter kommer inn fra Sverige lenger nord.  En av disse går via Stiklestad, stedet hvor Hellig Olav ble drept, og her er det også tilkopling av en annen pilegrimsvei nordfra.

 

Litt om andre ruter 
To pilegrimsruter fører frem til Middelalderparken Oslo. De går på hver side av Oslofjorden - i Østfold og Vestfold, og begge disse veiene går via gamle boplasser og en rekke middelalderkirker.

Mariakirken, Middelalderparken
Pilegrimsveien gjennom Østfold starter ved svenskegrensen ved Halden, men det er foreløpig ingen forbindelse til resten av Europa langs noen merket pilegrimsvei langs den svenske vestkysten. Vandringen går i et behagelig landskap utenom de fleste tettstedene.

Vestfoldruten er spesielt rik på middelalderkirker (15) og vikinghistorie. De berømte vikingskipsfunnene (Oseberg og Gokstad) ble gjort langs pilegrimsveien i Vestfold som også byr på flere lokale valfartsmål; disse er Tønsberg (ruin), Borre og Løvøy. Dagens rute videreføres nå til Larvik. Herfra er det ferjeforbindelse til Hirtshals og Hærvejen som fører til Tyskland.

Det fantes flere pilegrimsmål i den norske hovedstaden: Mariakirken (ruin) og Hallvardskirken (ruin). Hit leder vandringsveiene fra Vestfold og Østfold, og veien videre mot Nidaros starter ved disse ruinene, så dermed får man en naturlig tilknytning mellom pilegrimsveiene.

Det er også flere vandreruter som går til lokale pilegrimsmål uten tilknytning til Nidaros. En pilegrimsvei på 200 km går fra Seljord i Telemark over et vakkert fjellområde til et av Norges gamle pilegrimsstedene, Røldal, hvor selve pilegrimsmålet er en stavkirke med et undergjørende krusifiks. Det er dessuten etablert en pilegrimsrute på 74 km fra Hovden i Setesdal til Røldal.

I Valdres ble det innviet en 165 km lang vandringsvei i 2006. Denne pilegrimsveien starter ved Hedalen stavkirke og går til St Thomas-kirken på Filefjell, en ny kirke som er reist der den gamle St Thomas-kirken ble revet i 1808. Kirken er viet til martyren Thomas Becket. I Valdres er det 6 stavkirker, og pilegrimsveien passerer de fleste av disse.

Langs Norges lange vestkyst foregikk pilegrimsferdene med fartøy. Både Stavanger og Bergen var pilegrimsmål, men det er også en lang rekke historiske pilegrimssteder langs kysten. Et spesielt pilegrimsmål er klosteret på øya Selja i nordvest, omtrent midtveis mellom Bergen og Trondheim.

Dette pilegrimsmålet er knyttet til St Sunniva. Det er mulig å seile langs kysten videre til Trondheim, en ferd som byr på mange vakre uthavner, kystkirker og klostre.


Herberger
Det er etablert et nettverk av trivelige herberger langs hovedruten til Nidaros, de fleste ligger med ca 20 kilometers mellomrom. Flertallet av herberger er rimelige, mange er lagt til gårder og eies av private, menigheter eller lokale foreninger.

Det er også campinghytter og herberger tilknyttet Norske vandrerhjem langs pilegrimsveien. Disse har enkel standard, og har rimelig pris til medlemmer.

Noen av herbergene er basert på selvhushold, flere steder er det matservering. Som regel er det mulig å få en varm dusj og tørke klærne.

I byene og enkelte tettsteder er det også mulig å bo på hotell. Foreløpig er det få tilbud om bagasjetransport mellom herbergene. De fleste herbergevertene snakker engelsk, men få andre språk.

Langs de andre pilegrimsveiene er det varierende muligheter for overnatting hvis du velger å vandre utenom de organiserte turene.


Vandresesongen
Pilegrimsesongen er kort i Norge, og begrenser seg normalt til juni- september. De fleste vandrerne til Nidaros legger av sted i juni eller juli.  Målet er å komme frem til 29 juli som er Hellig Olavs dødsdag. På den tiden er det store festligheter i Trondheim. Disse omfatter en rekke kulturarrangementer som markeder, middelalderfestival, konserter, utstillinger og lignende.

Det er imidlertid få pilegrimer som legger ut på langvandring til Nidaros, fra Oslo dreier det seg kun om en håndfull (ca 30 personer, de fleste av disse er utlendinger).

De fleste norske pilegrimene nøyer seg med vandringer som varer noen få dager, og mange deler vandringen opp i etapper over flere år. Noen foretrekker også å gå bare den siste delen inn mot Trondheim.

Det organiseres flere langvandringer i forbindelse med Olavsfeiringen hvert år, med vandringsleder og bagasjetransport. I tillegg organiseres det gjerne flere vandringer over Dovrefjell til Trondheim om sommeren. Disse går i et område med høyfjell, opp til ca 1300 meters høyde.

Hver sommer arrangeres det også vandringer til Røldal og i Valdres, samt lokale vandringer i Østerdalen og langs de øvrige pilegrimsveiene. Det er også i ferd med å bygge seg opp en interesse for kystpilegrimskulturen, og det organiseres pilegrimsreiser med båt langs kysten.

 

Pilegrimsveiene
De norske pilegrimsveiene er generelt dårligere merket enn i Spania og Frankrike. Rutene er også mer slitsomme, og byr på mange motbakker og gjerder som må forseres. En del av stiene, spesielt i Gudbrandsdalen, løper sikksakk langs dalsidene. Stort sett går man lite på asfaltveier. I større skogsområder og på høyfjellet kan man vanligvis drikke vann av bekker. Vann er ellers lett å få tak i, det finnes vannkraner på alle kirkegårder. Vann får man også på bensinstasjoner, og fra hus langs ruten. Alt vann fra vannkraner er drikkelig.

Flere steder er pilegrimsveien lagt utenom tettsteder, men med muligheter for å ta en avstikker hvis det er behov for det. Det er stort sett langt mellom butikker, så eventuelt matinnkjøp bør planlegges. Langs den fire-fem dagers lange vandringen over Dovrefjell er det ingen butikker, men muligheter for å kjøpe måltider på noen av overnattingsstedene.  

Det må påregnes dårlig mobildekning i fjellområder og enkelte større skogsområder.

Pilegrimsveiene i Norge byr på mye fin natur. Langs noen av rutene finnes det flere middelalderkirker.

Dessverre er de fleste kirkene stengt utenom gudstjenestetidene, men det arbeides for å finne en løsning for at pilegrimer skal kunne besøke noen av kirkene.


Antallet pilegrimer som går på egen hånd er meget beskjedent. Det betyr at det vanligvis er lett å få plass på herbergene, hvis man går alene eller i små grupper. Man har som regel naturen og stiene for seg selv, og dette er en stor kvalitet - hvis man søker det. Man må imidlertid være oppmerksom på at det kan komme mye regn i perioder om sommeren og høsten.

Det er trygt å ferdes i Norge, også alene, og pilegrimer blir tatt godt vare på. Det er ingen fare for farlige villdyr langs pilegrimsveien. Det er mulig å bruke hest, og noen av rutene lar seg sykle, i hvert fall delvis. Den norske pilegrimsveien har fått status som europeisk kulturvei. Forhåpentligvis betyr det at veiene relativt snart vil oppgraderes til en standard som holder europeisk nivå.

De fleste utenlandske pilegrimer vil oppfatte norske priser som høye, selv om de fleste herbergene prøver å tilby billige løsninger.

  

Utstyr
I Norge bør pilegrimen være bedre utstyrt enn i sydligere strøk. Sovepose er obligatorisk, regntøy også. Mat må man normalt skaffe seg selv, og det er nødvendig med planlegging av matinnkjøp. Spesielt i de 4-5 dagene man går over Dovrefjell må man regne med at man ikke kommer forbi noen butikker.

 


Det lønner seg å ha med guidebok, lommelykt, forbindingssaker, kniv, en varm genser, hodeplagg, o.a. Utvalget av guidebøker er stort sett begrenset til norsk, men kartene er lett forståelige. En del utlendinger bruker telt på sin vandring. Det betyr ekstra vekt, men på den annen side er det fritt og gratis å sette opp telt i Norge. Du kan overnatte to netter i telt på samme sted, og avstanden til nærmeste hus må være minst 150 m.  

I motsetning til Spania har turistkontorene, ansatte i kirken og folk flest foreløpig lite kunnskap om pilegrimsveiene.



Kultur og natur
Det ligger mange middelalderkirker med historisk og særegent interiør langs flere av pilegrimsveiene. De fleste er dessverre stengt på hverdager, men ofte finnes det kirkegårdsarbeidere med nøkkel.

Av spesielt interessante middelalderkirker langs hovedruten til Nidaros kan nevnes Stange kirke, "Glasskatedralen" i Hamar, Ringsaker kirke, Ringebu stavkirke (åpen på dagtid om sommeren) og Skaun kirke. Og naturligvis Nidarosdomen som er nasjonens katedral. På vestfasaden er det en skulptur av apostelen Jakob. Ellers er det mange middelalderkirker av stein langs pilegrimsveiene i Østfold og Vestfold, og flere stavkirker i Valdres.


Pilegrimsveiene går gjennom historisk interessante områder, og plasseringen av dem er søkt lagt til gamle ferdselsveier. Noen steder er pilegrimsveiene lagt slik at de passerer gamle bygninger, hustufter, broer, veier, gravhauger, fangstgraver eller steder med industrihistorie. Enkelte steder er det satt opp skilt med informasjon om historie og kultur, ellers er pilegrimen henvist til guidebøker, lokale informasjonshefter eller kjentfolk. 

Det finnes flere hellige kilder langs ruten, bl. a. sør for Lillehammer, på Dovre og i Meldal. Pilegrimsveien byr også på flotte trebroer, fossefall, storslåtte utsiktspunkter, badevann, historiske herberger, urskog, blomsterprakt, yrende fugleliv, skogsbær, sopp og mange fiskemuligheter (ørret). Hvis man beveger seg varsomt gjennom terrenget er det lett å støte på elg, rådyr, rein og skogsfugl. På Dovrefjell er det mulighet til å se moskus.


Pilegrimsfellesskapet St. Jakob
Foreningen ble etablert i 1996. Styreformannen heter Trond Muri. Foreningens daglige leder er Eivind Luthen som har stiftet foreningen og Pilegrimskontoret. Antallet medlemmer er ca 1100. Foreningen gir ut et tidsskrift, Pilegrimen, fire ganger årlig. Eivind Luthen er redaktør for bladet. Tormod Berger er foreningens webmaster (www.pilegrim.no).

Pilegrimsfellesskapet St Jakob har vært en sentral pådriver for pilegrimssaken i Norge, mye inspirert av hva lignende foreninger gjør i Vest-Europa. Pilegrimsveiene i Frankrike og Spania har naturligvis fått mye fokus i foreningen. Pilegrimskontoret, som i 2013 flyttet til Huitfeldtsgt 11 (mellom den amerikanske ambassaden og Victoria terrasse), er blitt drevet siden 1994 på heltid og fungerer som foreningens sekretariat.

Pilegrimsforeningen arbeider aktivt for å spre informasjon om pilegrimsvandring i Norge og utenlands og motivere folk til å starte vandringer. Foreningen selger ca. 1000 pilegrimspass (credentials) hvert år, mest til nordmenn som ville gå i Frankrike og Spania. Pilegrimsforeningen arbeider for å knytte de norske pilegrimsveiene til de europeiske via Sverige og Danmark, blant annet ruten Halden - Oslo. Denne forbindelse er tenkt videreført til Lund i Sverige. Her lå erkebispesetet for hele Norden fra 1103 til 1153.

Pilegrimsfellesskapet har også arbeidet med andre strekninger, blant annet sørget man for å etablere den historiske hovedruten mellom Oslo og Hamar. Pilegrimsveiene i Vestfold og Østfold har også stått i fokus for foreningen. Pilegrimsfellesskapet St. Jakob og samarbeidende ledd har gitt ut guidebøker for vandringer i Norge og i Spania.

Pilegrimsforeningen samarbeider også med Merlot Reiser som tilbyr organiserte opplegg for dem som vil gå i Frankrike og Spania.


Den norskbaserte pilegrimsinteressen for Spania tok seg mye opp takket være pionerer som Arne Aakermann, Knud-Helge Robberstad og Lars Erik Espeland som var de første som forfattet bøker om caminoen. I moderne tid var det Gema Agüera Bugliott fra La Coruna som ble den første til å gå pilegrimsveien fra Oslo til Trondheim. Hun startet i påsken 1997 og fortsatte helt til Nordkapp.


Staten investerer i pilegrimsvandring
Som det eneste land i verden har de norske myndigheter besluttet at pilegrimsvandring skal ledes og kontrolleres av et nasjonalt senter. Dette er plassert i Trondheim, og bestyres av en nasjonal pilegrimsdirektør. Det er også opprettet fem regionale pilegrimssentre som ligger på veien mellom Oslo og Nidaros. Et senter er plassert i Oslo, et på Gran på Hadeland (langs den vestlige pilegrimsveien), og videre finner vi sentrene på Hamar, Hundorp i Gudbrandsdalen, og Hjerkinn på Dovrefjell. Disse statlige sentrene er etablert for å organisere vandringer og gi assistanse til pilegrimer.

    
Apostelen Jakob i Norge
Det finnes kun en Jakobskirke fra middelalderen, den ligger i Eidfjord på Vestlandet. I kirken er det bevart en gravplate som viser en kvinne som kneler og skjenker St. Jakob en kirke. I de siste årene er det satt opp et skuespill som fokuserer på Jakobskirken og den dramatiske historien omkring dens tilblivelse.

Logoen til Pilegrimsfellesskapet St Jakob et hentet fra relikvieskrinet i Hedalen (ca 1250). Det viser apostelen Jakob og Hellig Olav, dette motivet er det eneste fra norsk middelalder som avbilder de to helgene sammen, noe som symboliserer foreningens arbeid for å knytte de norske og europeiske pilegrimsveiene sammen.

Pilegrimsfellesskapet St. Jakob har donert fine originalarbeider av pilegrimsapostelen til Ringsaker kirke og Borre kirke. Foreningen har også laget pilegrimspass og diplom som deles ut til dem som går til Trondheim. Foreningen har likeens bidratt til å få satt opp en bronseskulptur av en kvinnelig pilegrim i Tønsberg som forøvrig er vennskapsby til Covarrubias nær Burgos.


Hjelp til vandringen i Norge
Som pilegrim er du spesielt velkommen til Norge.  På Pilegrimskontoret i Oslo får du kjøpt pilegrimspass og du får god hjelp til å planlegge vandringen nordover. Hvis du ønsker kirkens velsignelse før du starter, hjelper vi til å organisere det. Det er fint om du tar kontakt med oss i god tid før du har planlagt å starte. Bruk gjerne e-post: pilegrim@pilegrim.no










Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues


Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Husk pilegrimspass til vandringen
 


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.