Tilbake til start
Velkommen
Bli medlem!
Klikk her!
23. februar 2020


Hovedmeny
Om Pilegrimsfellesskapet St Jakob
Pilegrimsvandring i Norge
Pilegrimsvandring i Spania
Anbefalte nettsteder
GPS-kart for pilegrimer
Pilegrimsblogger
Pilegrimsvandring i Italia







Web-kamera
Santiago de Compostela:
 

Fra Obradoiro-plassen foran katedralen i Santiago de Compostela akkurat nå.
Klikk for større bilde og valg av andre motiv


Nyhetsbrev fra Spania











ANNONSER

Ønske om vandrefølge på Via de Francesco


Aktiv ferie og pilegrimsvandringer - på sykkel eller til fots - prøv:













Pilegrimsopphold
27 april - 5 mai på




Bente Berg
Gunnar Hokstad:

Caminominner





Anne Kristin Aasmundtveit:
Alle mine veier -
en pilegrims vandring





Synnøve Skåksrud:
Min tur nå!
Vandring fra Haslum til Roma 2017







Tilbake til nyhetsoversikten

_______________________________________________________________________


Referat fra Tønsbergseminaret 4 april
Sist oppdatert 28.05.2019 23:09
 

Denne dagen ble det holdt et dagsseminar om Tunsbergleden på Villa Møllebakken i Tønsberg. Seminaret med innlagte kaffepauser og lunsj med suppe og pølser var gratis, og det møtte opp mer enn 100 tilhørere! 

 
 



Åpning ved Ellen Eriksen
Leder av hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse i Vestfold fylkeskommune

Pilegrimssatsingen slik vi ser den presentert her er et uttrykk for begeistring, og at mange opplever et eierskap til pilegrimsleden. Den bidrar til formidling av kulturminner, men også til styrking av næringsvirksomhet og bærekraftig utvikling. Ellen Eriksen inviterte til bredt samarbeid mellom oss frivillige og politikerne. I hele fylket er det politikere som ønsker denne pilegrimsveien! Og ikke bare det, den må fortsette videre gjennom det nye storfylket, altså gjennom det som i dag er Telemark, og ikke stoppe hverken i Larvik eller Helgeroa.
 

 
Noen refleksjoner fra pilegrimsvandringen Oslo - Tønsberg 1999 - Einar Erlingsen
Styreformann i Oseberg vikingarv

Einar Erlingsen var en av pionerene på denne pilegrimsveien da han var med en liten gruppe som vandret fra Oslo til Tønsberg i 1999. De feirer altså et lite jubileum for denne vandringen nettopp i år. Einar delte mange episoder og gode historier fra denne jomfruturen med oss.

En av dem var om Agnes, en av deltakerne som gikk med en tung sten i sekken, hun skulle senere gå til Roma, og tok dette som en trening.


Ellers var det kontinuerlig regnvær, så nå kunne Einar love at alle fremtidige vandrere ville få bedre vær. 

Men tross været var vandringen helt fantastisk, og den ga mange gode opplevelser takket være et meget godt forarbeid av Eivind Luthen. Einar husker at han var utrolig sliten, men at turen ikke bare gjorde godt, den forandret på mange måter livet til dem som deltok på vandringen. To år etter startet han på vandringen fra le Puy i Frankrike til Santiago de Compostela i etapper over sju år. Senere gikk turen til Trondheim. Nå er det Italia som står på programmet, og noen dager senere vil han legge ut på Via Appia.   

Einar er fortsatt en stolt og glad pilegrim. Nå kan han glede seg over at Tunsbergleden snart er på plass, og han er takknemlig for alle dem som har stått bak og gjort denne dagen mulig.



St. Olavsveier du kan følge. Tunsbergleden - hvor kan den gå? - Reidar Kjær
Initiativtaker til Tunsbergledens venner og dette seminaret

Reidar Kjær ønsket å gi oss et skikkelig idehistorisk foredrag på 2,5 minutter. Og det ble virkelig kort og fyndig, kanskje en aning lenger enn den varslede tiden? 

Han startet med Olav den hellige og Olavskulten som slett ikke tok slutt ved reformasjonen i 1537. Var dette en stille motstandsbevegelse, eller i det minste en motstandskultur det som skjedde av pilegrimsaktivitet etter det? 

Den varte et par hundre år, og det spørs om ikke Hans Nielsen Hauge på sin måte med sitt religiøse opprør rundt 1800, ble en fortsettelse av denne motstandskulturen. Han vandret vidt om i Norge og grunnla venneforsamlinger og næringsvirksomhet. Det ble en folkebevegelse det så ble slått hardt ned på. Han ble fengslet lenge, rammet av den strenge sensuren og kontroll av innbyggerne under enevoldsregimet. 

Men han hadde startet noe mer, en frihetsbevegelse, som med sin frihetslengsel og en ny bevissthet om vår egen historie, førte frem til Eidsvoll og frigjøringsverket i 1814. Hauge var ikke en pilegrim snevert definert, men han var en som brøt opp, vandret, satte ting i bevegelse og nådde fjerne mål.

Litt senere dukker Fridtjof Nansen opp i dette bildet. Han lanserte den norske turgåeren som en sivilisert utgave av den tøffe polfarer og ekspedisjonsleder. Og dermed har vi fortsatt å gå - vi går og går! Den norske turistforening med alle sine hytter ble en viktig organisasjon, og så til slutt, som en topp på det hele, dukket de moderne pilegrimene opp. Omsider har Kirken også prøvd å finne sin plass i dette bildet. 

Siste steg på utviklingen er at pilegrimsvandringen er blitt offentlig, med et statlig ansvar for pilegrimene. Og samtidig, og heldigvis, har vi organisasjoner som Pilegrimsfellesskapet St Jakob, som fortsatt står for dynamikk og engasjement – og skaper liv i pilegrimsbevegelsen. 


Arbeidet med Tunsbergleden
Allerede i 1989 var Eivind Luthen ute og sjekket mulighetene for en pilegrimsvei gjennom Vestfold. Så tok det sin tid inntil han skrev guideboken for vandring fra Tønsberg til Oslo og videre til Hamar i 2003. Det er ikke lenger mulig å få tak i boken, men det kan vi gjøre noe med, en ny bok bør absolutt være mulig, og den gamle er det dessuten ikke lenger særlig godt egnet å følge. 

Tre vandringsmenn som startet i Oslo i fjor vinter og gikk sørover hadde store opplevelser underveis, og de utviste stor iver og stort engasjement. Vintervandring er noe helt spesielt. Det kan være veldig slitsomt, men givende. Og til og med gøy.

Vi har jo mye kultur her omkring, og veldig mange gamle kirker i dette området. Man kommer riktignok ikke inn i så mange av dem, men det er likevel fint å se dem. 


Tunsbergleden har til nå hatt sitt endepunkt (eller startpunkt) i Larvik, den andre enden er Oslo med tilknytning til pilegrimsveiene mot Nidaros. Men vi ser litt lenger, dvs litt sørvestover fra Larvik og videre til Nesjar, Mølen og Helgeroa med sin olavshistorie og pilegrimsminner. 

Og når man først etablerer en led dit kan man jo godt tenke seg videre inn i Telemark, her er mulighetene mange! Også en kobling til pilegrimsleden gjennom Valdres fra Hønefoss er jo en spennende tanke. Likeledes fra Filefjell til Gudbransdalsleden ved Dovrefjell. Pilegrimsveiene i Norge er mangfoldige, og det gjelder ikke bare pilegrimsveien nordover fra Oslo. Og vi sier ja takk til alt! Vi trenger dem alle.

Reidar Kjær gjennomgikk så leden, nesten skritt for skritt. Vi fikk høre om deres argumenter og utfordringer mht trasévalg, og mye om høydepunkter og opplevelser underveis. Noe av traséen er utarbeidet av pilegrimsforeningen St Hallvard av Huseby som har utført et flott arbeid. Mange steder er det flere aktuelle alternativer for veivalg, og det arbeidet som nå er gjort er bare et forslag som godt kan justeres frem til den offisielle åpningen. 

Det er viktig å merke seg at Tunsbergleden foreløpig bare er merket stykkevis. Det er håp om at endelig merking skjer så snart våren kommer for fullt og ansvarlige instanser kan ta de endelige avgjørelser. Inntil videre er forslaget til sammenhengende pilegrimsled fra Oslo til Larvik og videre til Helgeroa kun tilgjengelig på digitalt kart som kan hentes frem av alle som ønsker det.



Middelalderens pilegrimskultur i Vestfold - Bjørn Bandlien
Professor i eldre historie ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Vi vet at hellige reiser er mye eldre enn kristendommen. Etruskerne og romerne foretok pilegrimsreiser, og vi har funnet votivgaver fra det tredje eller andre århundre før Kristus. Arezzo i Italia var et slikt kultsted som mennesker vandret til. De hellige stedene knyttet til Jesu og apostlenes liv ble pilegrimsmål ganske tidlig. Ved overgangen til middelalderen, dvs ved slutten av romertiden, har vi flere eksempler på pilegrimsvandringer også til andre pilegrimsmål.

Enkeltpersoner som ble betraktet som hellige ble oppsøkt av pilegrimer. En av de første var St Antonius i ørkenen, og dermed ble hans tilholdssted et pilegrimsmål. 

En annen variant av pilegrimsmål kjenner vi fra den keltiske historien. St Brendan fra Irland satte ut på havet i en båt uten årer, og lot ferden styres av vær og vind og Guds inngripen. Det stedet man landet ble dermed erklært hellig, og her bygget man gjerne både kirke og kloster og etablerte et samfunn. Dette skjedde også med St Sunniva som landet på Selja i vårt eget land. 

Når det gjelder pilegrimsmålene som er knyttet til Jesu liv spiller keiser Konstantin en viktig rolle, og ikke minst moren hans, Helena. Hun oppsøker Jerusalem og finner deler av det hellige korset. Hun har selvsagt sin sønns fulle aksept og forståelse for sin pilegrimshandling, og snart spiller den romerske keisermakten en viktig rolle både som symbol og beskytter av de kristne og de hellige stedene, og av pilegrimene.
 
Den spanske kvinnen Egeria oppsøker flere av de hellige stedene. Hun bader i Jordan, slik også våre egne konger Sigurd Jorsalfare og Harald Hårdråde og mange andre gjorde mange hundre år senere. Kraften fra relikviene var viktig, og også Roma ble en viktig pilegrimsby – ikke minst på grunn av katakombene.
 
Her hjemme hadde vi vår helgenkonge Olav, og miraklene som var knyttet til hans død var viktige. Hans dødsdag 29 juli ble tidlig en viktig dag for å besøke hans levninger i Nidaros. Men Olav var selv pilegrim mens han levde, og så det som viktig å oppsøke hellige steder. I de to årene han levde i Normandie hadde han kontakt med Jerusalem og St Katarina-klosteret på Sinai. Det er også mulig at han besøkte Aachen. I denne tiden fikk han en klar forestilling om at Det hellige land måtte beskyttes.

Og så kan vi nevne St Cuthbert av Durham. Folk ble helbredet også ved hans grav, og en nordmann var blant disse. 

Pave Innocens III innførte under Laterankonsilet i 1215 en systematisering av botshandlinger og rensing fra skjærsilden, og der hadde St Mikael en sentral rolle med sin veiing av menneskenes adferd. I flere tilfeller ble det gitt avlat til botferdige mennesker som utførte konkrete handlinger knyttet til fransiskanerkirken og Lavranskirken i Tønsberg. 
    
Dronning Margrethe I var også pilegrim og påla pilegrimsvandringer på 1300-tallet. Det var mulig med stedfortredende pilegrimer som vandret både til Borre kirke og til Mikaelskirken i Tønsberg. Folk som lovet å gjennomføre pilegrimsvandring hadde en plikt til å gjennomføre den. Det ble utstedt skyldbrev som var å anse som verdipapir som kunne omsettes. 



Myntfunn og pilegrimskultur - Svein Harald Gullbekk
Professor ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Det er et interessant spenningsforhold mellom kirken, penger og pilegrimer. Kirken hadde i utgangspunktet et negativt syn på penger, først og fremst fordi de var knyttet til grådighet og dermed synden i verden.

Men dette er bare en liten del av det hele bildet, for kirken var samtidig selv en stor pengebruker, og nettopp kirker og klostre var lenge de største pengeslukerne.


Kirken representerte kanskje den største drivkraften for pengebruk i middelalderen. 
Da var det kanskje ikke så rart at Kirken og Bibelen satte sitt preg på myntene. Det eldste bibelsitat som vi kjenner fra en mynt i vår del av verden kommer fra Knut den mektiges tid, ca 1020: «I begynnelsen var Ordet – »  
Harald Hårdråde besittet enorme rikdommer, og startet et nasjonalt myntvesen i Norge. Han preget treenighetssymbolet pluss et kors på begge sider av mynter allerede fra rundt år 1040. I den sammenhengen kan det nevnes at Adam av Bremen forteller om den samme Harald som stjal offerpenger som var gitt til Olav den helliges grav. Han trengte penger for å betale sine soldater. For øvrig ble vår helgenkonge først preget på en mynt også rundt år 1040, altså en nesten samtidig avbildning. 

Under Olav Kyrre, ca 1067 – 1093 ble det preget en mynt som muligens forestiller Kristus, eller kanskje det er en pilegrim? Det er funnet mange mynter under tregulvene i våre gamle kirker, som i Lom stavkirke hvor det er funnet 2000 mynter. Nettopp det forhold at vi bygget så mange trekirker i vårt land gjør at våre gamle kirker er de reneste skattkammer når det gjelder mynter. Dette er en viktig del av europeisk kulturarv, og våre gamle kirker er rene laboratoriene for å studere religiøs praksis. Dette gjelder selvsagt også pilegrimsvandring, og kanskje nettopp disse funnene kan gi oss ideer om nye pilegrimsveier i vårt land? Det er også gjort mange myntfunn i Vestfold.

På alle pilegrimssteder i Europa; Roma, Santiago, Jerusalem, er det funnet mynter fra de nordiske landene. År 1300 var det et stort jubileum i Roma, og det ankom millioner av pilegrimer som ga i alt 50 000 floriner i gaver. Dette var småmynter i gull, millioner av dem. Vevey i Sveits var et sentralt sted for pilegrimsveiene nordfra. Her ble det gjort et myntfunn i 1850-årene, blant annet av 43 norske brakteater i sølv. 


Pilegrimsmerker – bare souvenirer? – Margrete Figenschou Simonsen
Arkeolog og forsker ved Kulturhistorisk museum

Det var viktig for pilegrimer å ha med seg et synlig tegn på at de hadde nådd sitt mål. Dette var en form for datidens souvenirer, men også noe langt mer, en slags dokumentasjon. I vårt land ble det produsert Olavsmerker i Nidaros, og denne produksjonen pågikk stort sett fra år 1050 og frem til reformasjonen.

Det var en tydelig symbolikk i disse merkene, og dette kjente man godt til i pilegrimsmiljøene. Palmeblader betød at man hadde besøkt Jerusalem, tre kuler var tegnet på treenigheten, Roma ble symbolisert med et ansikt, og Santiago av et kamskjell.   Pilegrimsmerker ble betraktet som en sekundær relikvie, en slags erstatning for de virkelige relikvier ved pilegrimsmålene.  

Det ble også produsert merker med avbildning av en lang rekke helgener som var viktig for pilegrimene. I Berg kirke i Brunlanes Vestfold er det funnet merker med bilde av St Birgitta, og i Bari i Syd-Italia er det funnet Nikolas-merker. Av Hellig-Olav er det funnet 8 ulike varianter. Det ble også preget pilegrimsmerker på kirkeklokker. I alt er det funnet 55 ulike pilegrimsmerker i vårt land.  Funn av olavsmerker viser hvordan Olavs-kulten spredde seg til alle de nordiske landene, til Baltikum og til Nord-Tyskland.  

I vårt eget land er det funnet flere pilegrimsmerker på Hjerkinn. Her ble et hus bygget av Harald Hårfagre for sine hirdmenn på vei over fjellet, men de fleste funn er gjort i tilknytning til sælehuset som er markert og lett synlig også for dagens pilegrimer. Dette er sannsynligvis bygget av kong Øystein. Det er også funnet flere pilegrimsmerker oppover Hardbakken på vei opp til høyfjellet fra tettstedet Dovre. 



Pilegrimer og kirkelig kulturarv – Oddbjørn Sørmoen
Fagdirektør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Pilegrimsvandring kombinerer naturskjønnhet, opplevelser og det åndelige livet på en flott måte. Den åndelige delen er viktig, og noen reagerte da det var Miljøverndepartementet som tok initiativet til pilegrimsarbeidet i vårt land. Man spurte om ikke pilegrimsvandring mer er en åndelig praksis enn et miljøinitiativ. 

Vi må huske at heller ikke i middelalderen var det alle som vandret med et åndelig motiv. Kanskje noe har endret seg når det gjelder dette?

I alle fall er det lettere i dag å vise undring og å snakke om verdier. Og så er det mange som synes at det er en underlig motsetning i at vi i vårt lille lutherske land tar opp denne gamle katolske tradisjonen. 

Det skjer noe med pilegrimer på vandring, man kommer tett innpå seg selv og dem man går sammen med. Man senker muren rundt seg og blir mer åpen for påvirkning av andre tanker, nye steder, av omgivelsene, men også av kultur og tro. Tidligere kunstnere la igjen spor som vi kan finne, og møter med gamle kunstverk gjør noe med oss. Vi tror kanskje at vi i vår tid er så mye bedre enn våre forfedre, men det er vi ikke!

Besøk Gamle Skoger kirke! Det er en sterk opplevelse å sitte i de gamle benkene, registrere slitasjen, la blikket hvile på de hvitkalkede veggene. Eller Tjølling kirke, et virkelig skattkammer! Jeg var til stede under en messe i den hellige Frans’ gravkirke i Assisi. Det var en stor opplevelse. Nettopp slike besøk og slike opplevelser gjør noe med oss. Som pilegrimer åpner vi for å trenge inn i oss selv og samtidig ut i livet. Dette trenger vi, og dette er viktig! 



Pilegrimsleden gjennom Vestfold – Cathrine S Engebretsen
Rådgiver, Vestfold fylkeskommune

Pilegrimsvirksomheten representerer en bred satsning med mange involverte, og den har noen viktige pilarer: kirke, miljø, kultur og næring.

Fylkeskommunen har disse rollene:
- Foreslå nye pilegrimsleder
- Påse at pilegrimsledene ses i sammenheng med regional utvikling
- Inngå trepartsavtaler med de regionale pilegrimssentra og kommunene
- Sørge for at informasjon legges ut på nettsider og annet infomateriell
- Bidra til verdiskapning

Fra 2015 har pilegrimsveien vært en del av fylkets kulturplan, og informasjon skal legges ut på Visit Vestfold – med spesiell fokus på overnatting. Det er viktig at historie knyttet til pilegrimer og valfart blir tilgjengelig for flest mulig. Det er også viktig å få med kommunene i dette, men deres engasjement for saken er veldig varierende.

Fylket ønsker en godkjenning av pilegrimsleden gjennom Vestfold som en av olavsveiene til Trondheim. Det betyr at NDR (Nidaros domkirkes restaureringsarbeider) skal godkjenne også denne leden på lik linje med de andre ledene til Trondheim. Disse er som kjent også godkjent som europeiske kulturveier. 
Pilegrimsveier som ikke fører til Trondheim trenger ikke godkjenning av NDR, som f eks Røldals-ledene. 



LUX – Tro og hellighet i middelalderen - Cecilia Gustavsen 
Konservator, Slottsfjellmuseet 

12. mai åpner en utstilling i Slottsfjellmuseet i Tønsberg. Temaet er pilegrimer, kirke og klostervesen i denne byen i middelalderen. Det blir ulike temaer i egne avdelinger i utstillingen, og det settes blant annet fokus på overgangen fra den gamle troen til kristendommen. Tiden videre frem til reformasjonen vies også stor oppmerksomhet.

Utstillingen vil vise mange spennende og interessant gjenstander, blant annet gamle relikviegjemmer og den kjente stavkirkeprekenen fra 1100-tallet.

 

Det er min vandring – Synnøve Skåksrud
Pilegrimsvandrer

Synnøve Skåksrud vandret fra Haslum til Roma i 2017, en tur på 2800 km, eller 4 millioner skritt på 5 måneder. Hun har gitt ut bok om vandringen og opplevelsene underveis, og ga oss noen smakebiter fra det hun skrev i boken.

Hun informerte også om et nytt initiativ med Pilgrims Crossing Borders i 2020. I den forbindelse er det behov for tre overnattingssteder i Vestfold. 



Pilegrimsrennesansen i den vestlige verden – hva gjør den med oss? – Roger Jensen
Leder av Oslo pilegrimssenter og pilegrimsprest i Oslo 

Roger Jensen kunne opplyse at Oslo pilegrimssenter sendte ut 525 pilegrimer i retning Trondheim i 2018, en økning på 25% i forhold til året før. Så alt tyder på at pilegrimsvandring er et voksende fenomen.

Stadig flere innser at pilegrimene ikke skaper et behov, men svarer på et behov som allerede er der. Ottar Hellevik sa at reklamens oppgave er å gjøre oss misfornøyde, og dermed skape et behov. Pilegrimsvandring er altså langt på vei det motsatte. 



Pilegrimsvandring i gammel tid var et vågestykke, en reise inn i det ukjente, en viktig og vanskelig prosess. Så kan vi spørre om det fortsatt er slik, er det rett å kalle oss pilegrimer når vi knapt forlater vår trygghetssone? Vi har vår returbilletter i lommen, og da er det kanskje riktig at vi heller kaller oss turister enn pilegrimer? 
                                    
Da pilegrimsrennesansen dukket opp var sosiologene overrasket. Dette var et fenomen som de ikke helt forsto, og de prøvde å plassere pilegrimene i en slags kategori som turister med sære interesser. De fikk problemer med definisjonene, men mente at en pilegrim muligens kan defineres med disse tre pilarene: 
- Et ønske om å leve et enklere liv.
- Økologisk: Et liv tettere på naturen, bidra til bærekraftig utvikling og et ønske om å ta vare på klimaet.
- Det spirituelle: Ikke nødvendigvis en religiøs lengsel. Pilegrimer søker etter en mening med tilværelsen og livet. Det er forskjell på en spirituell søken hvor det ikke finnes et svar og en religiøs som har et svar. 

Livet er i seg selv komplekst, så det er et spørsmål om en slik sortering i ulike kategorier i det hele tatt gir noen mening for pilegrimene selv. Sannsynligvis ikke! Det vi ser er at pilegrimene på en måte bryter opp fra hverdagen for å ta hverdagen tilbake. De søker etter et bærekraftig liv, og da snakker vi ikke om økonomi og materielle ting, men om meningsfulle liv og en god tilværelse. 

Og når det gjelder besøk i kirker så ser vi ofte et markert skille på turistene og pilegrimene. Sistnevnte tar seg tid til å sitte ned, delta i en messe, tenne lys osv. 



Velkommen til Nasjonal pilegrimskonferanse – Tore Dvergastein
Seniorrådgiver kultur, Tunsberg bispedømme

«Den som leitar han finn, men ikkje alltid det han leitar etter» - dette sitatet fra Arne Garborg står som et slags motto for
pilegrimskonferansen som holdes nettopp i Tønsberg 30 aug – 1 sept.

Dvergastein ga en presentasjon av konferansen og de viktigste temaene, og han hadde dessuten noen personlige betraktninger.

Han hadde merket seg at pilegrimene (i alle fall på denne konferansen) var grepet av «hellig iver» etter å formidle videre til andre alle de gode verdiene knyttet til pilegrimslivet. Og på ett vis kan vi definere pilegrimer som mennesker som gjenkjenner det ukjente. 
Det er alltid lettere å snakke til «menigheten», f eks på et seminar, enn til nye mennesker. Vi må huske at ungdommen er en viktig målgruppe, og vi må passe oss så vi ikke behandler dem som juletrær, altså kutter av både toppen og føttene.  



Utstillingen Metafysica på Haugar kunstmuseum – Tone Lyngstad Nyaas
Kurator, Haugar - Vestfold kunstmuseum

Dette er Haugar kunstmuseums bidrag i en regional belysning av Vestfolds historie fra utstilling Lux og Vestfold Fylkeskommunes åpning av pilegrimsleden.

I samarbeid med disse aktørene samt Litteraturuka i Vestfold, kirkens menigheter, frivillige og Tunsberg Bispedømme, blir det arrangert kunstnersamtaler, foredrag, performance, teateroppsetninger og konserter som problematiserer og belyser troen og åndelighetens rom i dagens samfunn. 


Utstillingen på Haugar har som intensjon å problematisere hvordan ulike religiøse og metafysiske perspektiv danner utgangspunkt for temaer som aktualiserer et eksistensielt, humanistiske og politisk innehold. Utstillingen viser norske og internasjonale kunstnere som arbeider innenfor et bredt spekter av medier som varierer fra maleri, fotografi, installasjon, skulptur og video. Metafysica fortsetter med en presentasjon av et utvalg av kunstnerne i fem av regionens kirker: Domkirken i Tønsberg, Nøtterøy kirke, Borre kirke, Larvik kirke og Botne kirke.

Utstillingen på Haugar åpner 28 september. 



Velkommen til Danmark! - Vibeke Mørdrup
Styreleder, Foreningen af Danske Santiagopilgrimme 

Vibeke Mørdrup informerte om deres forening og arbeidet med de danske pilegrimsrutene, og spesielt om Hærvejen som strekker seg fra Hirtshals og Frederikshavn gjennom hele Danmark og har tilknytning til de tyske pilegrimsveiene, og dermed også til de europeiske pilegrimsmålene.

Hærvejen er merket begge veier; med olavsmerket nordover og kamskjellet sydover.


Overnatting på de offisielle herbergene langs denne pilegrimsveien koster 100 kr pr natt, mens hytter og gapahuker er gratis. Herbergene er åpne tre måneder i året. 

Foreningen har en egen gruppe, Stigruppen, som arrangerer vandringer langs de danske pilegrimsveiene. For øvrig er det mye informasjon å hente på deres nettside, https://santiagopilgrimme.dk, både om vandringer til Santiago og i deres eget land. 



Pilegrimsvandringer som en del av reiselivssatsingen - Børre Berglund
Managing Partner, 2469 Reiselivsutvikling AS 

Opplevelsesnæringen er verdens største næring, og den vokser stadig. Pilegrimsvandring er en viktig del av denne næringen, og det bør vi være klar over og gjøre noe med.  Det er tre viktige aspekter ved dette:

- Opplevelser er viktigere enn reisemålet
- Digitalisering åpner nye muligheter
- Betalingsdyktige betaler mye for opplevelser som de skaper selv

Vi snakker om «nisjifisering», det forhold at mennesker søker sære og spesielle opplevelser. Dette er et økende globalt fenomen som ikke bare har med pilegrimer å gjøre, men det også. Mange ønsker å få opplevelser i mindre grupper, og mange ønsker å hente frem gamle rekreasjonsformer som f eks meditasjon. 

Vi kan dele disse nisjesøkende menneskene i ulike kategorier: barnefamilien, de velværesøkende, livsnyterne, vennegjengen, det romantiske paret, kunstelskeren, naturspesialisten osv. Og blant disse nisjesøkende finner vi også pilegrimene.  

Pilegrimer har mye til felles, men de er også individualister. De er dessuten troverdige vitner, og deres behov og ønsker skal man lytte til. Vi kan dele pilegrimene inn i noen hovedgrupper: 
- Den spirituelt søkende pilegrim
- Den religiøse pilegrim
- Sport-pilegrimen
- Eventyr- og opplevelsespilegrimen
- Den kultur- og historieinteresserte pilegrimen

Den moderne pilegrimsvandringen er en vandring i ulike "rom" - naturrom, kulturrom, verdirom, men også en vandring i det "indre rom" som en søken etter ens egen identitet. En pilegrimsveileder må evne å føre deltakerne inn i slike nye "rom". Det kreves evne til å åpne opp for og legge til rette for nye refleksjoner rundt natur og kultur, men også for det "indre rom" hos deltakerne. 

Markedsundersøkelser viser at pilegrimsreiser til religiøse steder tiltrekker seg også et økende antall ikke-religiøse turister som blant annet ønsker et avbrekk fra hverdagslivet for å vurdere større eller mindre livsendringer, lete etter spirituell fordypning og en dypere mening med livet.

Hvis pilegrimsvandring og bruken av en pilegrimsled, som f eks Tunsbergleden, skal bli en suksess må vi innse at det er konkurranse om folks valg av opplevelser. Det er viktig å finne våre fordeler, hva som er unikt med akkurat denne aktiviteten i forhold til andre mulige valg. I vårt område vil jeg f eks trekke frem følgende momenter som kan knyttes til opplevelser: 
- Verdens ende
- Vikinger
- Skjærgården
- Lokal mat

Så får vi la kreativiteten blomstre innen disse og andre regionale fortrinn som vi vil satse på. Men husk at små og isolerte løsninger er det største hinderet for innovasjon og vekst!



Tønsberg vandrerhjem, et hjem for pilegrimer - Margrete Horne 
Daglig leder av vandrerhjemmet

- Jeg liker å kalle det «Tønsberg andrehjem». Vandrerhjemmet har 25 rom og plass til 86 gjester. De samarbeider med ulike arrangører om konferanser og andre arrangementer.

Ellers brukes vandrerhjemmet av turister, arbeidsfolk, deltakere i sport og idrett, folk på kulturbesøk osv. 


Vandrerhjemmet byr på enkelhet og en personlig stil som gjør at gjestene føler seg hjemme. Mens andre overnattingssteder har bonus og gratialer satser Tønsberg vandrerhjem på personlig møte og kontakt med gjestene. De som jobber her må like mennesker. 

Nå vil vandrerhjemmet gjerne være med som en aktiv medarbeider for den nye pilegrimsveien, og ser ikke bort fra at det kan bli mulighet for rabatter og gode tilbud til pilegrimer. 



Tollerodden, Larviks perle - Elizabeth Norris
Tolleroddens venner, Larvik

Tollerodden er et historisk spennende sted sentralt i Larvik. Selve hovedhuset fra ca 1660 var tollbod, slik navnet indikerer. Dette var også oppvekststed for flere kjente personer, som skipsbyggeren Colin Archer.

På midten av 1800-tallet var dette en perle i Larvik med et nydelig haveanlegg. Senere har huset og haven forfalt og grodd igjen, inntil Stiftelsen Tollerodden ble etablert i 1999 og satte i gang restaureringsarbeid.


Det er nedlagt mye arbeid i å få alt i god stand og mest mulig autentisk, og nå er Tollerodden blitt et attraktivt overnattingssted.  

Vi kan jo håpe og tro at pilegrimer vil finne veien dit i fremtiden.  



Entusiastiske bidrag må til for å lage en pilegrimsvei - Gry Folge
Styreleder, Pilegrimsfellesskapet St Jakob

En stor takk til Tunsbergledens venner som har tatt initiativet til dette seminaret, og som er aktive pådrivere for denne pilegrimsveien.
Dere er som en liten orkidé som vokser opp, villig og sterkt, og som snart blir stor. Sammen vil vi gjøre denne veien levende, fylle den med liv og glede.

Vi som er aktive i en frivillig forening som Pilegrimsfellesskapet St Jakob har det privilegiet at vi av og til «tar litt av».


Vi tar oss den frihet å pirke litt borti byråkratene, og stiller også iblant spørsmål ved det vanlige, det som har gått seg til. Samtidig må vi stille oss selv spørsmålet om vi i vår forening begynner å bli litt fastkjørt i et A4-format. Da er det bra om noen rusker litt i oss også. 


Hele denne flotte dagen, og denne innholdsrike konferansen har basert seg på det initiativet Reidar Kjær og Kevin Utap har tatt. Nå vil jeg rette en stor takk nettopp til dette frie initiativet! Og samtidig en stor takk til alle dere andre som har bidratt til at dette ble så vellykket!    

Pennefører: Tormod Berger
 

      







Pilegrimskontorets
åpningstid:

mandag-torsdag
kl 11-15 -
eller etter avtale


Husk!
Pilegrimspass
til vandringen


 


Nyttige guidebøker
fra Pilegrimskontoret

Noen spanske vandringsveier

Guidebøkene fra Verbum


Camino Frances på norsk


De spanske nordveiene


Camino Portugues




Oslo-Nidaros


Oslo-Nidaros på engelsk


Via Francigena, del 2


Luthens litteratur
Pilegrim ved verdens ende


Skjærgårds-
historier fra Nøtterøy


Selja, Sunniva-
kulten og pilegrimsmålet



Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge Huitfeldtsgate 11, 0253 Oslo, Tlf 22 33 03 11
Feil og kommentarer kan meldes nettredaktør.